Hollenderkvartalet

Oppdragstype: Reguleringsplan
Oppdragsgiver: Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune
Sted: Oslo
Tid: 2006-pågår
Prosjektark: Last ned PDF

Hollenderkvartalet ligger sentralt på Grønland i bydel Gamle Oslo, delvis innenfor fornminneområdet Middelalderbyen Oslo, og det er også knyttet bevaringsinteresser til store deler av eksisterende bebyggelse. Gjeldende regulering for Hollenderkvartalet er uaktuell og ikke i samsvar med dagens bruk eller ønsket utvikling. Målsettingen med planen er å utvikle et godt bomiljø for ulike befolkningsgrupper, og der deler av Oslo kommunes eiendommer foreslås benyttet strategisk for å oppnå gode uterom og ønsket utvikling i kvartalet. Planens skal legge til rette for boligutvikling der tilfredstillende økonomi i prosjektene for å sikre gjennomførbarhet og gode fellesløsninger. Planen skal også medvirke til at deler av de viktigste kulturhistoriske verdiene i kvartalet blir ivaretatt.

Linderud gård, mulighetsanalyse

Oppdragstype: Mulighetsanalyse
Oppdragsgiver: Oslo kommune, bydel Bjerke
Sted: Oslo
Tid: 2009
Prosjektark: Last ned PDF

Bydel Bjerke ønsker at Linderud gård skal gjøres tilgjengelig for et større publikum enn i dag, som en kulturell møteplass for bydelens befolkning.
Analysen konkretiserer forslag til aktiviteter på Linderud gård i et gitt tidsperspektiv, gjennom utarbeidelse av 3 fremtidsscenarier i tidsperspektivet 2010 til 2020.

Scenarie 1 er i alt vesentlig en videreføring av dagens drift.
Scenarie 2 omhandler et utvidet tilbud, primært rettet mot nærmiljøet. Her blir parken og driftsbygningene tatt i mer aktiv bruk til nye aktiviteter.
Scenarie 3 er et scenarie der tilbudet er betydelig spisset mot et regionalt marked, med kurs- og konferansefasiliteter, selskapslokaler mv.

Sørenga

Oppdragstype: Byutviklingsstudie, parallelloppdrag
Oppdragsgiver: HAV Eiendom AS
Sted: Bjørvika, Oslo
Tid: 2005
Prosjektark: Last ned PDF

Forslaget var ett av tre inviterte bidrag. Bakken på Sørengutstikkeren ble hevet som et slakt, grønt skråplan mot vest, med en hageby-inspirert boligstruktur mellom parker og private hager. Skråplanet skjuler infrastruktur og parkering med innkjøring fra hovedgata i øst. Hovedgata markerer skråplanet, som avgir langsgående, fleksible lokaler på sin bratte side og rammer inn et aktivt havnerom mot Ekebergåsen. I havnerommet ligger tett og høy bebyggelse over småbåthavn og kanaler. Skolegård, ballplasserog barnehager knytter seg også til denne gata. En flytende badepark ligger i enden av utstikkeren og nås både fra den rolige, grønne promenaden langs bysiden i vest, og fra aktivitets- og handlegata i øst. Forslaget har i seg varierte boligtyper og et mangfold av steder og innholdrike romforløp. Disse spenner fra det helt private til det helt offentlige. Både brukere og beboere kan slik kjenne seg hjemmehørende på Sørenga.

Prestegårdsskogen i Darbu

Oppdragstype: Skisseprosjekt og reguleringsplan
Oppdragsgiver: Opplysningsvesenets fond
Sted: Øvre Eiker kommune
Tid: 2009
Prosjektark:

Blindernveien 6 m.fl.

Oppdragstype: Stedsanalyse, mulighetsstudie
Oppdragsgiver: Asplan Viak, Opplysningsvesenets fond
Sted: Oslo
Tid: 2008
Prosjektark: Last ned PDF

Når Blinderndiagonalen, som tidligere var regulert gjennom studieområdet, i 2000 ble lagt på is, åpnet dette for nye utbyggingsmuligheter på eiendommene.

I forbindelse med påfølgende reguleringsarbeider for området rundt Blindernveien 6 m.fl. ble det stilt krav om en stedsanalyse der det redegjøres for foreslåtte høyder og struktur av ny bebyggelse samt landskapsrom. Tilsammen utgjør eiendommene et areal på ca. 16.000 m2.

Foreslått bebyggelse legger til grunn 3 kontorbygg på respektive 4, 5 og 6 etasjers høyde.

Den etterfølgende mulighetsstudien undersøker mer detaljert utviklingspotensialet for ny kontorbebyggelse på eiendommen Blindernveien 6 i forhold til plassering, retninger, høyder, dagslys, adkomst, samspill med omgivelser osv.

Sundveien Malmøya

Oppdragstype: Mulighetsstudie
Oppdragsgiver: Malmøya vel
Sted: Malmøya, Oslo
Tid: 2007
Prosjektark: Last ned PDF

På oppdrag fra Malmøya vel har Arkitektskap as utarbeidet forslag til utbedringstiltak på Sundveien på Malmøya, for strekningen Malmøybroa og sydover til Tussefaret. Rapporten omfatter registrering av den eksisterende situasjonen samt forslag til veigeometri, materialbruk og (mulige) konsekvenser i forhold til sikkerhet, gjeldene regulering, verneinteresser m.m.

Nationaltheateret kollektivknutepunkt

Oppdragstype: Belysningskonsept/ Belysningsplan/ Designelementer
Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Øst
Sted: Oslo
Tid: 2003-2005
Prosjektark: Last ned PDF

Innenfor premisser lagt av Hovedstadsaksjonen, og i nært samarbeid med Friluftsetaten i Oslo samt kunstner Viel Bjerkeseth Andersen ble det foreslått belysningskonsept. For strekningen Drammensveien fra 7. juni plassen til Nationaltheatrets inngangsparti ved Stortingsgaten ble gatebelysning/ holdeplassbelysning inkorporert i konseptet rundt den kunstneriske utsmykkingen av rundkjøringen. Ferdige resultat består av KL-master, påmontert Københavnerarmatur fra Philips, trukket ut fra veiskulder for å åpne opp området, og stramme opp linjeføringen på armaturene. På denne måten er doble wirestrekk og doble masterekker unngått. Armaturene er bestykket med 250W høytrykksnatrium og fargetemperaturen står som komplementær til Lysringen i rundkjøringen. Det er utarbeidet enkle utliggerarmer og mastefotdekker som minst mulig skal fremstå som egne designelementer. Lysring består av fagverk, RGB-LED, akrylplater pålimt speilfolie og rasterpapir.

Filipstad/Hjortnes

Oppdragstype: Mulighetsstudie byplan
Oppdragsgiver: Oslo Kommune Havnevesenet
Sted: Oslo
Tid: 2003
Prosjektark: Last ned PDF

Oppdraget er gjort i regi av Oslo Kommune Havnevesenet. Planstudiet og illustrasjoner belyser muligheter og begrensninger for byutvikling ved en delt fergeløsning på Filipstad/ Hjortnes og Vippetangen/ Rivierhavna.
Forslaget for Filipstad/Hjortnes til baserer seg på følgende hovedgrep:
1. Området får en tredeling med hovedsaklig boliger langs Filipstadkaia, service/kontor som en buffer langs E18, og terminalfunksjoner i Revierhavna.
2. En siktakse etableres fra Slottsplassen i forlengelse av Huitfeltsgate. Gjennomgangstrafikk føres gjennom området i forbindelse med et toetasjers underjordisk parkeringsdekke.
3. Ytterst på Filipstadkaia etableres en offentlig atraksjon i form av en park. En kanal bringer vann inn til et nytt byrom foran det nye terminalområdet.
4. Den dominerende retningen parallelt med Filipstadkaia brytes av tverrgående byrom som formidler en forbindelse til området bakenfor og som markerer skillet mellom de ulike boligtypologiene.
5. Dagens parkeringsareal over deler av fergeterminalen omgjøres til et offentlig uterom som tilgjengeligjør området for gående og syklende fra den bakenforliggende bystrukturen.

Belysningsrapport

Oppdragstype: Rapport
Oppdragsgiver: Oslo Kommune, Friluftsetaten
Sted: Oslo
Tid: 2003
Prosjektark: Last ned PDF

Friluftsetaten ønsket å utbedre dagens belysningsanlegg langs Akerselva, fra kulvert på Grønland til skogen i Maridalen. Rapporten dokumenterer dagens belysningssituasjon, og viser til mulige måter å forstå og gripe de ulike problemstillingene an.
De ulike lyskildene/ armaturtypene langs elva ble dokumentert, og belysningsstyrker samt mer perseptuelle lysnivåer ble målt. Lyskildene langs gangsti, i stor utstrekning 125 Watts kvikksølv, blir satt inn i tre hovedtyper av armaturer og har en Ra-index på 50-60 og fargetemperatur på 3300-3800 Kelvin. Tilfredstillende luxverdier ble registrert over store deler av elven, men rapporten viser til nødvendigheten av å se på stiens belysning som en del av større omgivelser. Det må defineres soner for egne lysrom, og temaer som blending/ sikkerhet, omgivelsens belysningsnivå/ trygghet, lysrom/ estetikk, og alternative kilder/ økonomi ble gjennomgått. Rapporten legges til grunn for videre opparbeidelse av området.

3D Illustrasjonsplan

Oppdragstype: 3D Illustrasjon
Oppdragsgiver: Plan- og bygningsetaten i Oslo Kommune.
Sted: Oslo
Tid: 2002

Oppdragsgiver: Plan- og bygningsetaten i Oslo Kommune. Prosjektert: april-september 2002 Oppbyggingen av en 3D illustrasjonsplan. Utfordringen var å utforme en modell som ville kunne takle ulike datagrunnlag, fra scannede plantegninger til ferdige delmodeller i ulike formater. Modellen skulle oppdateres fortløpende fram til de endelige illustrasjoner skulle bestemmes, noe som gjorde det umulig å videreutvikle illustrasjonene som enkeltbilder. Ved å etablere en pålitelig prosedyre som kombinerte bruk av Photoshop og FormZ, samt differensiert lyssetting for ikke- destruktiv postrendring kunne oppdragsgiver når som helst hente ut høykvalitets illustrasjoner med helhetlig uttrykk.

Sognsveien 66

Oppdragstype: Reguleringsplan
Oppdragsgiver: Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten
Sted: Oslo
Tid: 2002
Prosjektark: Last ned PDF

Planområdet er lokalisert ved Ullevål stadion der kommunen ønsker en styrking av knutepunktet. Utfordringen var å føre en gang- og sykkelveiforbindelse gjennom området som forbinder Ullevål med universitetsområdet på Blindern, få gode uteoppholdsarealer i tilknytning til boligdelen og gi rom for attraktive næringsarealer i 1.etg. Planforslaget strammer opp og fullfører fasaderekken på vestsiden av Sognsveien og gir mulighet for skjermede oppholdsarealer og inngangsparti til boligene mot hagebyen i vest. Planforslaget tilrettelegger for bygging av nye boliger med næring i 1.etg. mot Sognsveien og delvis mot T-bane perrongen. Bygget har 5 etg. mot Sognsveien og 4 etg. mot T-banen, noe som medfører gode solforhold og økt kvalitet for uteoppholdsarealene på eiendommen. På bakgrunn av dette foreslås området regulert til byggeområde for boliger og næring, felles avkjørsel og gang og sykkelvei.

Økern Sykehjem

Oppdragstype: Utredning
Oppdragsgiver: Bjerke Bydel
Sted: Oslo
Tid: 2003
Prosjektark: Last ned PDF

Utredningen utgjør et forarbeid til en prosjekt/pris-konkurranse i regi av Bjerke Bydel. Den skulle danne grunnlaget for en reguleringsplan som fungerer retningsgivende for deltakerne i konkurransen. I oppgaven er det undersøkt muligheten til å innpasse 160 nye sykehjemsplasser tilsvarende 12.600m2 BRA på tomta. Som landskaps/byrom og som kulturminne er Økern alders-og sykehjems eiendom, med de tilliggende grøntområdene viktig for den videre utviklingen og transformasjonen av området. Deler av de eksisternde bygningene i området består av en én et. struktur tegnet av Fehn og Grung, ferdigstilt i 1955. Byantikvaren har tilskrevet disse bygningene inkludert personalbygningen nasjonal verneverdi. Forutsetningen er en innpassing av et program på tomta uten at den eksisterende personalboligen rives. I utredningen illustreres fire ulike prinsipper for bygging på området som undersøker ulike muligheter for en arealmessig fordeling av programmet, for på den måten å belyse mulighetene for en effektiv drift, samt si noe om det nye bygningsvolumets forhold til omgivelsene. Ved utformingen av studiet var det fortsatt mye uklarhet om vernestatusen for det eksisterende anlegget betyr at det er uaktuelt å bygge syd for bygningene til Fehn og Grung. Friluftetaten har ønske om at deler av den flate tomta i nord skal bevares som friområde.

Regulering sentergate Furuset

Oppdragstype: Reguleringsplan
Oppdragsgiver: Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune
Sted: Furuset, Oslo
Tid: 2005-2007
Prosjektark: Last ned PDF

Området ble i 1996 regulert til Sentergate. Byggingen ble utsatt etter at bystyret i 2001 ba byrådet utrede alternative løsninger. Resultatet av dette var at arealet som var regulert til sentergate, ble omregulert til friområde.

Spesialsykehuset for epilepsi

Oppdragstype: Utviklingsnotat og reguleringsplan
Oppdragsgiver: Statsbygg
Sted: Bærum
Tid: 2002-2003
Prosjektark: Last ned PDF

I forbindelse med forestående utvidelser hadde sykehuset behov for å kartlegge utvikling og bruk av tomten i et lengre perspektiv.

Utviklingsnotatet beskriver forventet aktivitet for sykehuset i et 20–års perspektiv og arronderingsskisse for de fysiske premissene for sykehusets store eiendom på Solberg i Bærum, samt et forslag til etappevis utvikling for sykehuset. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et forslag til reguleringsplan som skal legge til rette for sykehusets videre drift, samt legge til rette for lokalisering av andre tjenester innen spesialhelsetjenesten som kan tenkes flyttet til SSE.

Reguleringsplanen skal, i tillegg til å dekke sykehusets behov, også ivareta kommunens krav til bevaring av landskap og grøntstruktur.

Strategisk helhetsplan for indre Troms

Oppdragstype: Helhetsplan
Oppdragsgiver: Forsvarsbygg
Sted: 2001-2002
Tid: Bardufoss
Prosjektark: Last ned PDF

Helhetsplanen for Indre Troms skal gi en samlet strategi for de nødvendige endringsprosesser for hele området, med et helhetsperspektiv. Planen skal sikre at de overordnede mål for reduksjon i samlet bygningsmasse kan nås, samt målene om utvikling av funksjonelle og arealeffektive leire.

Den strategiske helhetsplanen består av følgende elementer:
-En overordnet strategi for utviklingen innenfor hele kraftsamlingsområdet, for en sterkere konsentrasjon av virksomheten.
-Forslag (planskisser) til nye leirstrukturer, med mer kompakte og funksjonelle løsninger.
-Strategi for transformasjon av leirområder til sivile og halvmilitære formål, for å oppnå mulige avhendingsgevinster.
-Dokumentasjon av den arealreduksjon og lønnsomhet som ligger i hovedstrategien og de mer konkrete planelementene.

Filipstad

Oppdragstype: Alternativ studie
Oppdragsgiver: Fjordbykontoret / Oslo kommune
Sted: Oslo
Tid: 2006
Prosjektark: Last ned PDF

Bakgrunn
Som del av arbeidet med Fjordbyplanen har Plan- og bygningsetaten i Oslo gjennomført alternativstudier for de tre Filipstad , Vippetangen og Kongshavn-Omsund. Disse skal være med på å gi et bredt faglig grunnlag for Fjordbykontorets anbefalinger i Program for Planarbeidet når det oversendes til politisk behandling.
Filipstad som gjenbrukalternativ
I 2007 vil de store kaiflatene på Filipstad tømt for containere, og havnetrafikken i forbindelse med dem opphører. Havnens særegme atmosfære gir mulighet til å skape noe som ikke lar seg etablere andre steder i byen. Her er en frihet i utforming og bruk, uten vedtatte, regulerte estetiske normer. Filipstads skur, bygninger og flater kan fylles med nye, radikale fysiske og kulturelle uttrykk og innhold, basert på fortid, nåtid og fremtid. Gjenbrukskapasiteten er stor, både kaiarealer og bygningsmasse kan gjennom en transformasjon bli et anderledes alternativ for det å bo, arbeide og ha fritid. Filipstad går inn i en slags “ventetid”, hvor området utvikles over et lengre tidrom og hvor ulike aktiviteter får sjansen til å vokse frem. Området skal ikke være en konkurrent til Bjørvikautbygging, men et supplement til byens brukere. Fremtiden vil vise om dette er en levedyktig stategi for Filipstad eller om andre utviklingsstategier overtar.
Utviklingspotensiale
Kaiområdet innlemmes ikke i et stort byutviklings- konsept, men knytter gradvis sammen byvev og byliv ved at arealer og bygninger blir tilgjengeliggjort og tatt i bruk til nye formål. Endringsprosessen vil skje over tid og kan ta ulike retninger. En slik omdannelse kan gi mulighet for alternativ bruk og aktiviteter som ikke finner plass innenfor den etablerte byen. Gjenbruksverdien ligger ikke i vanlig forstand i bygningenes historiske eller økonomiske verdi, men i bruksverdi av bygg og kaiflater for almenheten. Store, sammenhengende arealer og høyloftede skur kan romme funksjoner som en ikke har råd til eller plass til på andre sentrumsnære steder. Fokus og retning i prosessen kan skifte over tid fra utvikling av urban aktivitet, fysisk aktivitet, rekreasjon, næringsutvikling, produksjon, skole eller bolig. Planen kan inneholde ulik mengde av disse programmer, og variere over tid. Oppgaven ble å legge til rette for en ønsket utvikling med gjenbruk som hovedtema og samtidig holde åpent for fremtidige muligheter under andre rammebetingelser.

Lerdal skole

Oppdragstype: Grunnskole, grunnlag for regulering.
Oppdragsgiver: Norconsult as, Skoleetaten Oslo kommune
Sted: Holmlia, Oslo
Tid: 2000
Prosjektark: Last ned PDF

Hovedgrep:
Skolen utnytter naturtomtas romforløp. Den spenner gjennom hele dalens lengde, steder og funksjoner knyttes til én kommunikasjonsåre med stigning 1:20. Anlegget underbygger dermed ett landskapsrom som en ramme rundt skolen. Gangveier, stier og kjørevei fører til/møtes/krysser gjennom skoleområdet, mer enn de leder utenom og utgjør grensene. Skolens samlende rolle i nærmiljøet blir tydelig.

Landskap:
Presis bruk av eksisterende og ny grøntstruktur følger opp bygningsstrukturen. Den tetteste skogen er skåret som skarpe ”allmenninger” på tvers av dalretningen og innfører bredde der dalsøkket er på sitt smaleste.
Skjæringer og fyllinger nyttes som romdannende elementer med utvidet funksjon som møbler eller klatrevegger.

Bygninger:
Fellesfunksjonene er konsentrert langs skråningen i nord. Dette utnytter et ulendt stykke terreng og gir gunstige solforhold. Klassetrinnsenhetene trapper seg med terrenget ut fra hovedaksen. De etablerer nære uterom tilpasset sine elevgrupper. De slutter opp om landskapsdraget som kjeden av steder: Vid slette nede på idrettsbanen – offentlig møtested på plassen tversover Asperudveien – beskyttede rom mellom bygg og skog – lysning og utsikt på høydedraget.

Majorstuen byanalyse

Oppdragstype: Byanalyse, registrering og analyse av miljø og byrom i bydel Majorstuen med fokus på kollektivknutepunkt Majorstuen stasjon.
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst
Sted: Oslo
Tid: 2005
Prosjektark: Last ned PDF

På oppdrag fra Statens Vegvesen Region Øst har Arkitektskap as utarbeidet en byanalyse for de sentrale delene av Majorstua-området.

Hensikten med oppdraget har vært å etablere et godt kunnskapsnivå om stedet og dets eksisterende fysiske og funksjonelle betingelser. Rapporten skal inngå som hjelpemiddel for SVRØ i det videre arbeidet med programmering av kollektivknutepunktet Majorstua.

Rapporten gir innledningsvis en kort innføring i områdets historiske utvikling med en beskrivelse av hvilke historiske elementer som har vært strukturerende for dagens Majorstua. Den inneholder en registrering av dagens situasjon delt inn i ulike tema, samt en del som inneholder en verdivurdering av ulike forhold knyttet til miljø, historie og særpreg. Avslutningsvis inneholder rapporten forslag til anbefalinger.

Rapportens geografiske avgrensning gjenspeiler de målpunkter som har betydning for ulike trafikkstrømmer i Majorstuområdet utenom gjennomgangstrafikk.

Videregående skole på Søndre Nordstrand

Oppdrag: Utforming av videregående skole i et nedlagt steinbrudd. Illustrasjon som grunnlag for regulering.
Oppdragsgiver: Norconsult as, Skoleetaten Oslo kommune.
Sted: Søndre Nordstrand, Oslo
Tid: 2000
Prosjektark: Last ned PDF

Volumene er organisert slik at de gjenoppretter en landskapsmesig sammenheng mellom steinbruddstomta og områdene omkring. Romprogrammet fordeler seg i to hoveddeler:

En base rommer de volumkrevende virksomhetene og besørger terrengsammenheng. En langblokk over denne basen fungerer som romskille.
Denne todelingen er robust og kan ta opp i seg variasjoner i program, utbyggingsvolum og utbyggingstakt. Den anseelige bygningsmassen framstår som mindre, fjellskrenten inngår i ett sammenhengende romforløp mer enn å være et problematisk brudd i landskapet. Prinsippet skaper også et kommunikasjonsmessig effektivt og fleksibelt system.

Stigningen øst-vest tas opp av amfier, og nord-sør av slake ramper. De ulike høydene og indre gater sikrer dagslys og direkte forbindelser til uterom.
Terrassene i amfiet fungerer som åpne plasser der disse er knyttet til virksomheter som også har en rolle i nærmiljøet , andre rammes inn av bygningsvolumer og fungerer som skjermede plasser der skolen må sikres egne oversiktlige uterom.

Beplantning er foreslått med trerekker som tegner romavgrensninger og forbindelser, dels langsetter og dels på tvers av terrengtrappingen. Kjørbar vei skjærer seg skrått langs amfiene fra plassrom til plassrom.

Helhetsplan SIA

Oppdragstype: Planutredning
Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune
Sted: Akershus
Tid: 2000
Prosjektark: Last ned PDF

Planen er utarbeidet i forbindelse med utbygging av nytt sentralsykehus i Akershus. Utredningen foreslår endring av veisystem, fortetting fra 560 til 1130 boliger, plassering av helikopterterminal, parkeringsløsninger, plassering av servicesentral, butikk, skole og barnehage. Den behandler også forholdet mellom omgivelsene og utkastet til ntt sentralsykehus.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid med ledelsen for Sia, Lørenskog kommune, Akershus fylkekommune og C. F. Møllers Tegnestue, som er arkitekt for det nye sykehuset.

Helhetsplanen dannet grunnlag for reguleringsplan og KU som ble utarbeidet av Civitas AS, Asplan Viak AS og Arkitektskap AS i samarbeid.

Piazza Siddisi, torget i Stavanger

Oppdragstype: 1.premie, idékonkurranse for 1000-årsstedet i Stavanger
Oppdragsgiver: Stavanger kommune
Sted: Stavanger
Tid: 1999-2001
Prosjektark: Last ned PDF

1. premie i konkurranse for ny utforming av torget og indre deler av Vågen, samt reguleringsplan for samme område. Utført av arbeidsfellesskapet Arkitektskap as,
Sivilarkitekt Tordis Hoem as, Inge Dahlmann/Anne Kaurin landskapsarkitekter.

Det nye byrommet blir åpnet som ett rom fra Vågen til Domkirken og formes som bindeledd mellom flere byrom:
Det historiske miljøet langs Breiavannet trekkes inn på plassen med forlengelser av kirketrapp og parkakser. Det steinsatte torget skråner i slake sprang mot Vågen
og er kontrast til et grønt amfi i Kiellandparken.Torgets ytterkanter strammes og ett sammenhengende gulv av brostein fortsetter som kaipromenade og samler indre del av Vågen mellom de tre almenningene. Almenningene trekkes ned til sjøkanten som breie trapper. Plassgulvet gir en generell,robust flate. Dens ornamentering er formidling av regnvann via renner og fall mot sjøen,og en scenografisk belysning. Et glasstårn bygges som “campanile ” på torgets sørvestre hjørne. Et tre markerer en “Piazza signore ” langs solsiden.

Kongshavn Boligby

Oppdragstype: Byutviklingsstudie, illustrasjonsskisse
Oppdragsgiver: Plan- og bygningsetaten
Sted: Oslo
Tid: 1999
Prosjektark: Last ned PDF

Arkitektskaps oppdrag var å illustrere mulighetene for byutvikling med boligformål fra Sørenga til Ormsund. Studien var ett ledd i den innledende fjordby debatten mellom Plan-og bygningsetaten og Havnevesenet. I studien ble det anbefalt tetthet, typologi og bebyggelsesstrukturer for de ulike områdene langs kysten. Infrastruktur og samfunnsfunksjoner ble også integrert i nye sentrumsdannelser.

Vippetangen/ Revierhavna

Oppdragstype: Mulighetsstudie byplan
Oppdragsgiver: Oslo Kommune Havnevesenet
Sted: Oslo
Tid: 2003

Som en del av Oslo Kommune Havnevesenets egen utredning om fergeterminal lokaliseringen i Oslo havn ble Arkitektskap tildelt oppdraget med på gjøre en planstudie og illustrasjoner av mulighetene for byutvikling på henholdsvis Filipstad/Hjortnes og Vippetangen/Revierhavna.

Arbeidet har omfattet utarbeidelse av illustrasjonsplan,konseptskisser, oversiktsillustrasjon i 3Dog perspektiv/fotomontasje for delt terminalløsning mellom Filipstad/Hjortnes og Vippetangen/Revierhavna.

Som illustrasjonene under viser er det foreslått lokkløsning med park/bebyggelse over oppstillingsarealene på Vippetangen. For fergeterminalen er det foreslått nytt terminalbygg og plass for to store ferger samt plass for vaksebåt/cruisebåt.

Blindernveien 9-19

Oppdragstype:
Oppdragsgiver:
Sted:
Tid:

Bakgrunnen for oppgaven er at oppdragsgiver ønsker å se på eiendommenes utviklingspotensiale med basis i vedtatt reguleringsplan, som blant annet omfatter deler av fondets eiendom Blindernveien 19 - Vestre Aker prestegård. Mulighetsstudien omfatter også de øvrige eiendommene som ligger innenfor delområde G i gjeldende reguleringsplan for Universitetsområdet på Blindern. Mulighetsstudien utføres i forståelse med Statsbygg og UiO som brukere/grunneiere/forvaltere av de øvrige deler av studie/reguleringsområdet. Studieområdet, som er på ca 12 daa, er vist med en samlet bebyggelse på ca. 12.000 m2 BRA. Formål er blandet kontor/undervisning.

Læringsarena Larvik

Oppdragstype: Utredning skole
Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune
Sted: Larvik
Tid: 2003

Parallelloppdrag om fremtidens læringsarena i Larvik- Skoleutbyggingsprosjektet. Fire grupper(Snøhetta, White, Dark og Arkitektskap/Cubus) ble valgt ut gjennom en prekvalifiserings-prosess der erfaring , gruppesammensetning og forståelse av oppgaven var sentrale punkt for utvelgelsen. Arbeidet er delt inn i to faser. Den første er en felles intensiv studie av hele området med fokus på ideer, visjoner og synergi mellom ulike elementer, basert på temaene byutvikling, lokalisering og fremtidens læringsarena. I fase 2 skal hver konsulentgruppe belyse hvert sitt lokaliseringsaltenativi form av analyser, som igjen skal danne grunnlaget for den endelige avgjørelsen om hvor den Vår besvarelse på oppgavens 1.del tar utgangspunkt i en beskrivelse av skolens behov sammenlignet med byens behov. Skolen skal fungere som et eget bysamfunn med sine private, halvoffentlige og offentlige soner. Læreplanene og moderne pedagogikk legger stor vekt på varierte arbeidsformer og metoder som gir elevene medansvar for læringsarbeidet. Med utgangspunkt i stedet, skal skolens nye bygninger og aktiviteter inngå i et aktivt forhold til bymiljøet på en måte som øker stedets kvaliteter. Skolen bør ha en klar identitet samtidig som den har en stor grad av fleksibilitet og generalitet. Konsekvensen av å legge skolen sentralt er at det opp- står et uttall av muligheter for interaksjon med byens øvrige virksomheter. En sentral plassering gir mulighet til bruk og berikelse av det kulturliv som byen tilbyr.